Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Velkommen til tipsbloggen Bli inspirert

På denne bloggen vil over 50 bibliotektilsette i Møre og Romsdal dele bok- og filmtips med deg. Du vil finne nye tips kvar veke! 

Bloggen er i stor grad bygd på dugnad og delingskultur mellom folkebiblioteka i fylket. Dette gjer det mogleg også for små bibliotek å ha aktive nettsider. Sidan ein mellom dei tilsette finn ulike tungemål, vil du på desse sidene finne tekstar på både bokmål, nynorsk, svensk og dansk... 

Vi håper at du vil la deg inspirere! Du kan velje kategori i menyen til venstre.Nedanfor ser du dei nyaste boktipsa som har blitt lagt inn.

Emma & Isak, skattejakt og skurkestreker

Det er en kunst å skrive høytlesningsbøker som  fenger både den som leser og den det leses for.  Ofte er der lagt inn humor som går høyt over hodet på den lille, for at mor eller far skal få le litt. Det kan fungere fint. Men historiene om Isak og Emma er skrevet på en måte som setter liten og stor på lik linje, og leseopplevelsen blir en ordentlig kosestund. 

I passe lange «nattafortellings-kapitler» får vi følge de to tvillingene Isak og Emma gjennom alle årstider. Hverdagen er full av spennende hendelser, som for eksempel når de må redde en liten rev som ikke moren kan ta hånd om. På Emmas fotballag er det problemer med å skaffe trener, Isak ønsker seg så veldig en hund, og naboen, Gregersen, liker ikke at revene kommer for nær gården hans. Kan årsaken være at Emma og Isak besøker revehiet jevnlig? Både små og store problemer må løses, og selv om tvillingene klarer mye selv, kan det av og til være godt å ha både mor, far og bestemor i nærheten. Boken anbefales som høytlesningsbok for barn i småskolealder.

Del på facebook
Joachim Trier:

Thelma

Thelma

Thelma har nylig flyttet fra det lille hjemstedet på sørvestlandet til Oslo for å studere på universitetet.

Hun er lett å sympatisere med, den litt beskjedne jenta fra bedehusmiljøet, som plutselig skal stå på egne bein i hovedstaden. En dag får hun plutselig et anfall mens hun sitter på lesesalen, og hun får hjelp av en annen student, Anja. Et vennskap utvikler seg mellom dem, selv om de er veldig forskjellige som personer. Anja er utadvendt og utforskende, mens Thelma er ganske forsiktig og tilbaketrukket. Vi forstår raskt at Thelma kommer fra et strengt kristent hjem, og foreldrene hennes framstår som i overkant kontrollerende selv om de også viser mye omsorg for henne. Eller gjør de egentlig det? Thelma får flere av disse anfallene som det er vanskelig å finne en forklaring på, og hun tvinges til å utforske seg selv mentalt. Hva er det egentlig som skjer med henne?

Helt fra den første, illevarslende scenen, er stemningen i filmen ubehagelig, og det blir mørkere og stadig mer forstyrrende etter hvert som vi følger Thelmas innsikt i egne tanker og følelser, og forholdet til foreldrene. Eili Harboe som spiller hovedrollen formidler veldig godt motsetningene i Thelma, det sårbare og sterke, det lyse og mørke. Henrik Rafaelsen og Ellen Dorrit Petersen gir meg frysninger med sine tolkninger av Thelmas foreldre.

Trier bruker effektfulle visuelle elementer, musikk og symbolikk for å skape en særegen og gjennomført atmosfære. Det blir en spennende kontrast mellom en realistisk, følsom skildring av studentlivets gleder og sorger, vennskap og kjærlighet som skal prøves ut, og en mørk understrøm med skrekkelementer og enkelte overnaturlige innslag. Jeg synes dette fungerer fint i det psykologiske universet filmen skaper. En fascinerende, annerledes og grøssende filmopplevelse!

Del på facebook
Carson Mc Cullers:

Hjertet er en ensom jeger

Hjertet er en ensom jeger

Frå tid til anna kjem forlaga med nye omsetjingar av gamle romanar. Cappelen Damm oppnådde i 2014 stor suksess med John Williams sin roman Stoner frå 1965, etter at den var «gjenoppdaga» i USA. I 2016 følgde Aschehoug opp med Hjertet er en ensom jeger, debutromanen til amerikanske Carson Mc Cullers (1917–1967) som berre var 23 år gamal då boka vart utgitt i 1940. Og dette er verkeleg ein roman som fortener nytt lys over seg!

Åstad for romanen er ein liten namnlaus by ein eller annan plass i «hjartet av sørstatane». Både dei kvite og dei farga karakterane vi treff i romanen, er meir eller mindre lut fattige. Og alle ber dei på draumen om noko betre: Den einsame kaféeigaren Biff Brannon som let kaféen vere ei hamn for slitne sjeler langt utover natta. Ungjenta Mick Kelly som lever og andar for musikk, men som på alle måtar er på veg inn i det tøffe vaksenlivet. Doktor Copeland slåst for borgarrettigheiter for dei farga, men evnar ikkje å ta seg av sin eigen familie. Og marxisten, kranglefanten og drukkenbolten Jake Blount som slåst mot alt. Alle set dei sin lit til den døvstumme Mr. Singer, som lyttar til alle som treng det. Men den døvsumme ber sjølv på ei stor sorg.

Både i form og innhald er dette ein heilstøypt roman – det er heilt utruleg at det dreier seg om ein debut! Både språket og det ein kan lese «mellom linjene» viser ein forfattar med stor litterær mogenheit og god menneskekunnskap. Det er poetisk og vart, rått og realistisk – alt på ein gong.

Hjertet er en ensom jeger er rørande og sterk samtidsrealisme frå 30-talets USA, ein roman som heilt klart fortener nemninga «klassikar». Biblioteket har både lyd- og papirboka, eboka finn du i eBokBib. Og for den som skulle vere interessert i den første norske omsetjinga frå 1945, ligg den tilgjengeleg på bokhylla.no.

Del på facebook
Thomas Reinertsen Berg:

Verdensteater

Verensteater

Kva er eit kart, og korleis blei verda teikna og oppfatta gjennom historia? Karta som fortidas menneske laga er konkrete uttrykk for kva dei den gang visste om verda og korleis ho så ut. Før kart blei allemannseige og i dag integrert i mobiltelefonen, var dei ofte vakre, forseggjorte og handfarga, og i ei periode hang dei stort sett berre på veggar i velståande heimar. Denne boka er den første norske boka om karta si historie, frå mystiske symbol i steinalderen til flyfoto og satelittbilder og Google Earth. Boka er svært detaljrik og ein fryd for auget. Kvaliteten på boka er av ypparste klasse, både når det gjeld utsjånad og innhald. Undervegs treff vi geografar og oppdagingsreisande saman med heller ukjende heltar i karthistoria. Den offisielle kartlegginga av Norge starta i 1779 da to offiserar sette opp måleapparata sine utanfor festninga i Kongsvinger, og historia om Norge og nordområda går som ein ein raud tråd gjennom heile boka. Her får vi verkeleg lære den ukjende historia om korleis Norge langsamt kom på kartet.

Dette er ei usedvanleg vakker bok, full av vakre kart, og som på ein flott måte oppsummera meir enn tre tusen års arbeid for å kartlegge verda.

Boka blei i år kåra til vinnar av Brageprisen – sakprosa. Juryen grunna kåringa mellom anna slik: »Med boken Verdensteater har journalisten og skribenten Thomas Reinertsen Berg skapt en tour de force i kartenes historie i verden. Boken er usedvanlig flott illustrert, med kart som viser ulike måter å se verden på, fra greske spekulasjoner til middelaldersk tro, fra renessansens forsøksvise vitenskapelige kartlegging til vår digitale samtid med lynkjapp informasjonshenting. En utsøkt og særegen sakprosabok».

Del på facebook
Levi Henriksen:

Her hos de levende

Her hos de levende

Forteljaren i denne boka liknar til forveksling på forfattaren sjølv. Han er litt over midt i livet, har hatt ein karriere som musikar og heiter Henriksen til etternamn. Så er da også romanen lauseleg knytt til Levi Henriksens, og hans families, eiga historie.
Dette er historia om ein mann i krise. Han har reist ut på vegen stort sett utan bagasje. Han har tatt med seg gitaren og nøkkelen til barndomsheimen på Skogli, der ingen har budd på fleire år, som er solgt og som skal rivast, men nøkkelen passar framleis. Han slår seg ned i det tomme huset, tenker over livet, nøster i lause trådar og nektar å ta telefonen når kona freistar å få tak i han, han har eit hovud å rydde.
Det eksistensielle har fått god plass i denne forteljinga. For kven er eigentleg denne forteljaren, og kvar kjem han ifrå? Farens oppvekst er sentral, og ikkje minst dennes dårlege stefar. Tidleg i boka seier forteljaren at bror til far hans skaut seg i eit romjulsbryllaup rett etter krigen, men at det ikkje er det han vil fortelje om, heller ikkje om den natta far hans gikk for å slå ihel stefaren sin. Allerede der er stemninga satt. 
På kjent vis leiar Levi Henriksen lesaren gjennom ei historie som på same tid er både dramatisk og roleg. Det handlar om Skogli, personlege historiar, pinsevener og hedmarkingar. Det handlar om menneske.

Del på facebook
Franklin W. Dixon:

Hardy-guttene

Hardy-guttene

Denne gang skal vi unne oss et gjensyn med gamle barneklassikere som svært mange av oss voksne leste da vi var unge, nemlig Frøken Detektiv og Hardy-guttene. Begge seriene er fremdeles svært populære, og de handler om ungdommer som leker detektiver og som løser ulike mysterier. Hardy-guttene ble opprinnelig skrevet i tidsrommet mellom 1927 og 1979, og de fleste av oss tror fremdeles at forfatteren heter Franklin W. Dixon. Så viser det seg at vi er blitt lurt i alle år, navnet er et psevdonym, og bøkene er skrevet av mange ulike forfattere. Så feil kan man altså ta!

Det finnes til sammen 110 bøker om guttene og vennene deres. I 2008 kom den første boka i serien Nye Hardy-guttene ut. Da tok de i bruk ny teknologi, blant annet Internett og mobil, og bøkene ble gjort mer moderne for å tilpasse seg dagens unger. Det fine med disse bøkene er at de også blir utgitt i en lett-lest-serie, her er guttene 8 og 9 år og går på barneskole.

Nå kan jeg avsløre enda en løgn, nemlig hvem som skrev Frøken Detektiv – Nancy Drew-serien. Jeg har alltid trodd at det var Carolyn Keene, men så viser det seg at heller ikke hun finnes i virkeligheten. Bøkene kom ut i Norge for første gang i 1941, skrevet av flere forfattere. Frøken Detektiv ble modernisert, hun har selvfølgelig fått seg mobil og bøkene er fremdeles populære.

Både Frøken Detektiv og Hardy-guttene er tilgjengelige som lydbøker.

Og forresten – trodde du at Bobsey-barna var skrevet av Laura Lee Hope, og at forfatteren av Gulltopp heter Helen Louise Thorndyke?? Bare en løgn det også.

Del på facebook
Klaus Hagerup og Lisa Aisato:

Jenta som ville redde bøkene

Jenta som ville redde bøkene

Veit du kva som skjer med dei bøkene som ingen låner på biblioteket?

Det veit ikkje Anna heller, men når ho får vite det, er det ingen veg tilbake.

Ho må sette i gang ein redningsaksjon. 

Jenta som ville redde bøkene handlar om  10 år gamle Anna som elskar å lese, og ho les omtrent heile tida.

Ho har fått mange nye vennar gjennom bøkene,men ho har ikkje så mange vennar på sin eigen alder.

Hennar beste venn er Fru Monsen som er bibliotekar og snart 50 år.

Ein dag Anna kjem til biblioteket er Fru Monsen veldig lei seg og Anna spør naturleg nok kvifor.

Då får ho vite at det finst mange bøker som aldri blir lånt ut, og fordi det ikkje er plass til alle bøkene, så blir desse bøkene øydelagt.

Anna som elskar bøker vil sjølvsagt hjelpe til , og dermed låner ho med seg eit heilt lass av dei bøkene som ingen andre låner - og begynner å lese.

Etter nokre veker får ho låne ei bok som heiter "Den forheksede skogen" - men så oppdagar ho  at siste sida i boka manglar.

Dermed får ho ikkje vite kva bestemora til guten som boka handlar om skulle fortelle til barnebarnet sitt.

Fru Monsen og Anna startar å leite etter andre eksemplar av denne boka for å få vite slutten, men det viser seg å bli veldig vanskeleg, men ikkje heilt umogeleg... 

Dette er ei magisk fortelling om å elske bøkene og dei som bur i dei, for bokelskarar i alle aldrar.

Lisa Aisato sine illustrasjonar er fantastisk fine, og dette er ei bok som passar for alle som er glade i bøker og bibliotek.

Del på facebook
Tore Haug og Astrid Karlsen Scott:

Den tolvte mann

Den tolvte mann

Troms, 1943. Tolv menn legg ut frå Shetland med kurs for Troms fylke. Oppdraget er å sabotere tyskarane si spaning av skipsleia mot nord, der det vert frakta våpen til Sovjet. Sovjet er under angrep, og Vesten er avhengig av at ikkje det mektige landet vert nedkjempa. Men kutteren med dei tolv ombord når aldri fram til destinasjonen. Tystarar gir okkupasjonsmakta høve til å senke båten. Dei av mannskapet som overlever vert fengsla, alle med unnatak av ein mann. Jan Baalsrud klarer å rømme, og med marginalt forsprang klarer han å unnsleppe. 

Du har kanskje sett filmen Den tolvte mann, som hadde kinopremiere første juledag? Då er du i så fall godt informert om skjebnen til desse handplukka mennene, og spesielt om den heltemodige flukta til Baalsrud. Kanskje har du også lese boka Ni liv som David Howart skreiv i 1955, og som vart filmatisert to år seinare. Då har du nok eit litt mangelfullt bilete av dei som Baalsrud sjølv utpeikte som dei ekte heltane, nemleg dei som hjalp han under flukta, vel vitande om at om dei vart oppdaga, venta den visse død. Utan deira innsats, hadde han ikkje hatt ein sjanse. Samtidig visste dei at om Baalsrud klarte seg, ville det gi håp i ein håplaus situasjon. Men om du les Tore Haug si beskriving av denne hendinga, får du ikkje berre eit mykje meir heilskapleg bilete av operasjonen og bakgrunnen for denne, men også ei usminka og meir inngåande skildring av menneska som var involverte. Grusomheitene dei fengsla mennene måtte gjennomgå før dei vart henretta er også tatt med. Som Haug sjølv seier i forordet: "Vår hensikt har vært å hedre deres minne ved å gi et lite innblikk i hva de måtte gjennomleve før livet ble tatt fra dem." Dramatisk overdriving og oppdikting har ikkje forfattaren hatt behov for å tenke på. Historia er dramatisk nok i seg sjølv. Det skal godt gjerast å ikkje la seg imponere og fascinere av Baalsrud og hans hjelparar. Imponerande er også research-arbeidet som har vore gjort for å få fram dei faktiske hendingane. Det er ikkje få intervju og rekonstruksjonar som har vore gjort for å kunne gi eit så korrekt bilete som mulig, og ikkje minst for å yte rettferd til dei mange som risikerte livet for å hjelpe ein landsmann. 

Del på facebook
Bestem deg, Tony T, bestem deg!

Tony T er på besøk hos bestefar. Det er sommarferie, og det er deilig å vere på landet. Silja, søskenbarnet til Tony T er også der. Det Tony ikkje veit, er at bestefar også skjuler ei jente som er ulovleg flyktning. Kan ein gjere slikt? Han synest det er vanskeleg å vite kva som er rett. Skal han seie frå til politiet? Dette er trass alt eit lovbrot? Eller skal han hjelpe denne jenta? Kva veit han eigentleg om henne? 

Boka er lettlest og har teikneserieinnslag, i tillegg til at også resten av sidene er rikt illustrerte. Det fins mange historier om å kome til eit framandt land, men det å ta imot flyktningar er mindre beskrive. Simon Strangers tre bøker Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes omtalar rett nok same tematikk. Tony er ein reflektert og klok gut, og ser både positive og negative sider med det som bestefaren gjer. Lesaren får også gjort seg opp si eiga meining, og det er jo nettopp noko av det flotte med litteratur: Vi får gjere oss konsekvenslause erfaringar, altså erfaringar som personane i boka må ta konsekvensane av, medan vi får site att med lærdomen. Boka er innlemma i Bok til alle-konseptet, som er ei ordning der norske bibliotek får tilsendt bøker tilpassa lesargrupper som av ulike årsaker ikkje så lett kan tileigne seg tekst. Men denne boka passar for alle lesarar mellom 9 og 12 år.

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Isfjellfamilien

Isfjellfamilien

Langt mot nord, i det ville, vakre, men også skjøre Arktis, bur Isfjellfamilien. Tre generasjonar er dei, og isfjellbarna Isbjørg, Isfinn og Islaug elskar den kalde, fine fjorden som er heimen deira.

Her leikar selane, og av og til kjem kvalane på besøk med nytt utanfrå. I det siste har dei fortalt om ting som gjer dei vaksne litt urolege. Dei store, mektige isfjella uroar seg også for at dei stadig oftare blir så varme, at det til og med kan dette bitar av dei. Men enn så lenge går livet sin vante gang. Heilt til det ein dag kjem eit skip seglande. Noko slikt har ingen i Isfjellfamilien sett før. Kan det vere dette som er menneske? Det har kvalane fortalt om. Kva gjer dei her? Denne nye, skremmande oppdaginga set i gang mange tankar hos familien. Bør dei auke vakthaldet inn til fjorden sin? Eller er det berre forståeleg at fleire vil sjå kor vakkert det er der dei bur? Audbjørg Gjerde Lippert har henta inspirasjon frå reiser til både Arktis og Antarktis, og bakar også kunnskap om isfjell og annan arktisk natur inn i denne forteljinga. Det er eit spennande grep at isfjella er personifiserte, og det fungerer faktisk heilt utmerka. Medlemmene i Isfjellfamilien har både personlegdom og sjel. Dette er ikkje minst takka vere dei flotte illustrasjonane som Tarjei Rypdal Eide står for. Miljøaspektet er til stades, utan at det vert retta nokon peikefinger. I staden setjast tankane i gang hos lesaren. Det er ei vakker bok Lippert har skrive, og ho kan varmt anbefalast til barn i alderen 5-10 år, eller for vaksne som vil nyte vakre illustrasjonar. 

Del på facebook

Meråpent bibliotek:
HVER DAG   6.00-23.00 (for deg som har underskrevet vår kontrakt og er fylt 15 år)
Betjent åpningstid:
MANDAG     12.00-19.00
TIRSDAG     12.00-15.00
ONSDAG     12.00-19.00
TORSDAG    12.00-15.00
LØRDAG      12.00-15.00

Kontakt
biblioteket@rauma.folkebibl.no
tlf. 71 16 61 85

Vi blir inspirert av